Da var én uke produktiv trening gjennomført i Scheveningen, Den Haag. Scheveningen er et komplisert sted å seile, med mange dominerende vindretninger, få like dager, særs sterk strøm og krevende sea-state. Under fjorårets oppladning til Tokyo tilbragte vi fire uker her, og den erfaring trekker jeg god nytte av. Det er spesielt strømmen som resulterer i fartsforskjeller, og som en indre oslofjordseiler er det godt å ha med Peer, som dytter meg i riktig retning og lærer meg noen triks for å raskt etablere retning på strøm og skiller på vannet.

Fart og teknikk kommer seg, og jeg avanserer dag for dag i gruppen. Derimot var det en dag jeg fant spesielt krevende, hvor vi hadde røffe sjøforhold og relativt stabil on shore bris. Jeg er vant til å kunne se skiftene på vannet, og med få landemerker og kun andre seilere å forholde seg til, fikk jeg ikke med meg skiftene raskt nok. Vi har diskutert å få på plass en Sailmon eller et annet instrument som viser antall grader på tuppen av brettet, hvor jeg vil kunne se om jeg løfter eller får vinddreining imot, for å arbeide vindskiftene inn i ryggmargen. Dette er jo vanlig i andre båttyper, men ikke hos brettseilere, og er noe vi tror jeg kan dra nytte av.

Under samlingen har vi rullet ut to nye seil, hvorav det ene skiller seg spesielt ut. Ved samme spenn i duken slipper dette seilet mer av kraften i toppen, og i teorien gi høyere hastighet, spesielt i mye vind. Etter testing fremstår seilet mer stabilt i sterk vind enn de andre vi har vært igjennom. Om seilet fungerer godt i lite vind også har vi potensielt funnet seilet for årets VM!

Test eventet her i Den Haag for neste års VM seiles fredag til søndag, og foreløpig melding er laber bris. Vi er nå inne i en kvantitativ periode, og satser på så mye racing som mulig!